Bakterielykke!
Bakteriene våre er glad i rå mat og i fermentert mat.
Rå mat inneholder mange positive bakterier og mengder av enzymer og mikronæringsstoffer som gleder tarmbakteriene – og som selvfølgelig er bra for helsa generelt også. Fermentert mat er mat som har gjæret på en sunn måte (ikke råtnet) slik at det er utviklet gode og nyttige bakterier.
Fermentering hjelper kroppen
I fermenteringsprosessen omdannes sukker til melkesyrebakterier og det dannes også organiske syrer som er «mat» til de «gode» bakteriene i tarmen. Dette gjør at du lettere fordøyer maten du spiser og at næringsstoffene i maten blir tilgjengelig for deg. I tillegg vil disse melkesyrebakteriene bidra til en sunn tarmflora som forebygger plager som magesmerter, oppblåsthet og følelsen av å bli «tung» etter større måltid.
La oss ta melk som eksempel på fermentering. Fermentering gjør at melka (som da blir til yoghurt, kefir og liknende) blir syrlig på smak og lettere fordøyelig, fordi melka i tillegg til melkesyrebakteriene inneholder proteiner som blir delvis spaltet i fermenteringsprosessen. Melkesyrebakteriene har altså gjort en del av jobben med å bryte ned maten før vi spiser eller drikker den.
Når du skjærer opp grønnsaker, har på salt og lar dette stå og fermentere, så skjer det samme. De aller fleste har nå hørt om melkesyregjærede grønnsaker. Melkesyregjæring og fermentering er to begreper som brukes om hverandre.
Surdeigsgjæret brød har også gjennomgått en fermenteringsprosess som lager gode organiske syrer i motsetning til vanlig gjærbakst som ofte inneholder så mye gjær at det gir plager til mange.
Her på dette bildet ser du noen produkter som inneholder levende bakterier og organiske syrer. De er derved er med på å normalisere tarmfloraen din og gi tarmen organiske syrer.
- Probiform er framforsket av en japaner mens
- Vita Biosa er et norskt produkt laget av urter.
- Tamari og Miso er også japanske produkter laget av fermentert soya og ris. Disse produktene inneholder lite levende bakterier, om noen. Men de inneholder stor grad av nyttige organiske syrer og er et godt tips til matlagingen.
- Andre tips er Molkosan og Helios sine melkesyregjærede safter. Disse produktene er dessverre pasteuriserte, men inneholder de gode organiske syrene.
- Molkosan kan du drikke som den er ( 1 ss om dagen), vanne den litt ut eller bruke den i dressinger. Molkosan og melkesyreprodukter nærer spesielt den gode familien lactobacillene/ melkesyrebakteriene i tarmen.
- Økologisk eplesidereddik er også nyttig for de gode bakteriene. Eddiken nærer den andre gode bakteriestammen, bifidobakteriene. Så en god dressing med eplesidereddik er en sunn og god dressing.
Da håper jeg at disse tipsene gjør deg litt mer bevisst på hvordan du kan glede dine små hjelpere i tarmen.
Gledelige nyheter om smør!
Meierismør inneholder korte mettede fettsyrer som kaprin, kapryl og smørsyre. Tarmbakteriene elsker disse fettsyrene. De fleste like rmeierismør best, men spiser plantebasert «smør» (margarin) fordi man tror det er sunt. dette viser seg å være ukorrekt. Tips: Kutt ut margarin som kun inneholder ødelagte raffinerte oljer og ha ekte meierismør på det surdeigsgjærede brødet. Om du velger økologisk smør, så får du i deg mye omega 3 i tillegg.
🙂 fra Eva
PS! Neste gang er det konserveringsmidlene som står for tur. Da skal vi se litt på «bakteriekillers». Følg med!
